Påvirke oss studenter

Om du vil få fram et budskap eller reklamere for et produkt så er sosialemedier det rette stedet for nå folk den dag i dag. Uansett målgruppe så er sosiale medier en del av hverdagen til alle. For bedrifter så er det brukerne som står i fokus på sosiale medier, og vil man som bedrift drive markedsføring i disse kanalene, må de gjøre seg fortjent til oppmerksomhet fra forbrukerne. Det er ikke bare bedrifter som bruker sosialemedier som en markedskommunikasjon men også organisasjoner, disse bruker mediene for å påvirke våres holdninger og adferder.

Som nevnt i mitt forrige blogginnlegg tok jeg for meg FN´s sitt bærekraft mål nr 12. ansvarlig forbruk og produksjon, jeg mener at dette er en av de viktigste målene. For å at vi skal kutte ned på våres forbruk så må vi få opp øynene våre for det som er rundt oss, og hva er vel bedre enn å bruke sosiale medier til dette?

Jeg planlegger å bruke sosialemedier for å påvirke målgruppen min sin adferd og holdninger rundt matsvinn. Dette er en del av FN´s sitt bærekraft mål nr 12.3. Jeg føler at mye av fokuset skal gå på oss studenter, derfor er målgruppen min studenter mellom 20-30 år. Å redusere matsvinn er et viktig globalt og politisk tema. FN har estimert at ca. 1/3 av all mat som produseres i verden ikke blir spist, men kastet i søpla. målet er å halvere matsvinnet målt i kg/innbygger i dagligvarehandelen og hos forbrukerleddet innen 2030. Dette tror jeg er et mål vi i Norge skal klare å nå.

For å påvirke studenter må ting være billig, derfor er Karen din instagramkonto et godt utgangspunkt til hvordan du kan nå ut til studenter. Vi liker det billig, enkelt og raskt. Av og til liker vi at det er mye så vi har rester i flere dager, og noen ganger trenger vi bare litt for å slukke sulten. For å kunne endre holdningen til en student må det være enkelt, for studenter er rett og slett late. Derfor er det dette jeg skal fokusere på! Gjør ting så enkelt, at til og med den lateste student kan endre sin holdning og adferd.

https://nettrafikk.no/sosialemedier/
https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

IKKE FERDIG

Restefest

Da er vi igang med modul nummer 2 med Cecilie Staune, som skal ta oss gjennom sosial kommunikasjon i et bærekraftsperspektiv. Vi har allerede fått utdelt eksamen som skal ha med akkurat dette å gjøre, FN´s bærekraftmål. FN har til sammen 17 bærekraftige mål, alle sammen er like viktig men jeg har tenkt til å ta for meg nr 12. som går ut på ansvarlig forbruk og og produksjon.

Litt fakta
Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel går en tredjedel av maten som blir produsert bort, uten å bli spist. 80% av menneskeheten uttrykker bekymring rundt miljø/bærekraft, men bare 5% som faktisk endrer adferd. 7 av 10 nordmenn synes det er vanskelig å vire om et produkt er bærekraftig. Resultatet av dette er at nordmenn heller interesserer seg i resirkulering, næringsinnhold og klimapåvirkning på produktemballasjen.

FN´n sitt delmål nr 12.3 omhandler at innen 2030 skal vi ha halvert andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting. Norge er allerede et foregangsland, som går ut på at vi er ekstra oppmerksomme på kartlegging og forebygging av matsvinn.

Restefest
NRK og VGTV har prøvd seg på ulike programmer som omhandler dette med matsvinn, blant annet “restefest” med Karen. Hun driver en Instagram konto som heter “fattigstudent”. Karen sin instagram kontoen har nå 220 tusen følgere hvor mesteparten faktisk er studenter, jeg selv følger denne kontoen og har klart å kutte ned på mitt matsvinn veldig, samtidig fått gode middagsoppskrifter som er billige å lage. Programmet hennes “restefest”går ut på at Karen reiser hjem til Norske kjendiser og gir gode tips på hvordan de kan utnytte matrester bedre for å forminske matsvinn. Her kommer hun med geniale oppskrifter til hva du kan gjøre med de utroligste rester, alt i fra suppe som kan gjøres om til rundstykker, alt du kan gjøre om til wok og hva du kan putte i en smoothie. Dette har hjulpet mange studenter med å kutte sitt matsvinn, bruke pengene mer fornuft og lage god og sunn mat.

Linker
https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://www.ntfe.no/i/2019/2/tfe-2019-02b-1395

Mine tanker etter digital markedsføring

Arne sine forelesinger er nå over, han tok oss igjennom digital økonomi og forretningsmodeller. Jeg sitter igjen med mange tanker i hodet, både ting som skremmer meg og som gjør meg enda mer gira på fremtiden. Arne har rett og slett vist oss hvordan fremtiden vil være og hvordan vi burde forberede oss på den. Vi har vært gjennom blant annet nettverkseffekter, transaksjonskostnader, filterbobler, ekkokammer og hvordan skille ut det som er ekte og fake. Dette har vært så utrolig spennende å lære, jeg hadde ikke sittet med så mange tanker den dag i dag om ikke Arne hadde kommet med så mange gode eksempler underveis. Dette vil gjøre meg ekstra oppmerksom til hva jeg leser på nettet og kanskje bruke google powersearch til å hjelpe meg med søkene mine på nett. Det har lært meg å være litt ekstra observant på det som skjer rundt meg i utvikling, hver gang en app gjør en oppdatering, nye ting jeg møter på plattfortjenester og om det jeg leser i nyhetsbildet.

Vi har også lært om de ulike nye muliggjørende teknologiene som roboter og maskinen som kommer til å bli brukt mye i fremtiden. Dette er blant annet VR og AR, 3D-printere, selvkjørt transport og kunstig intelligens. Jeg hadde hørt om mye av dette før, men ikke så utrolig som Arne har fremstilt det. Hvem skulle trodd en 3D printer skulle lage organer til kroppen våres om et par år? Eller at utviklingen av digitalisering skjer så fort at om 3-5 år så har vi kanskje selvstyrt kollektivt over alt? Jeg har virkelig fått opp øynene for framtiden. Jeg har også lært at digitalisering av teknologi kan brukes til å fornye, forenkle og forberede det vi har hvor som helst når som helst. Takke være Arne er jeg spent på framtiden og hva den vil bringe!

Hvordan min digitale hverdag ser ut

Denne bloggen
I starten av semester fikk vi beskjed om at vi skulle opprette et domene til en blogg. Dette var jeg veldig negativ og skeptisk til i starter, blogg liksom? hvorfor skal vi blogge? skal jeg bli en sånn teit rosablogger gjennom dette semesteret? I dag sitter jeg heldig vis med en mye bedre føles bak å ha en blogg. Jeg synes det er en veldig kreativ måte for oss studenter å vise hva vi kan og hvordan vi tenker. For det er ikke alle som er like glade i å snakke høyt for klassen å spørre spørsmål. Selv sitter jeg med mange tanker og spørsmål inni hode mitt under forelesing som ikke kommer like naturlig ut av munnen min. Gjennom min blogg er det veldig viktig for meg at jeg får skrevet med mine egne ord, når jeg ikke er så flink til å skrive akademisk og “voksent”. En annen ting jeg synes er ganske spennende er at om vi er er fornøyde med innlegget så kan vi dele det på ulike plattformer. Jeg har sett flere av mine medstudenter gjøre dette med ikke helt turt selv enda, men det kommer seg nok.

Min hverdag digitalt
Når jeg tenker meg om bruker jeg teknologi og det digitale gjennom hele dagen min hver dag. Jeg bruker sosiale medier til å snakke med venner og holde meg oppdatert. På skolen bruker jeg google docs, Facebook, word, LinkedIn og canvas til å skrive ned i forelesinger og kommunisere med klassen. Mens resten av hverdagen min bruker jeg gjennom ulike apper, som blant annet yr, vg, ruter og planday for at ting skal gå rundt.

Digitale plattformer som kan hjelpe deg

Pinterest
Pinterest er en plattform hvor du kan dele bilder og videoer du kan lenke til sider eller lignende. Her kan du finne alt ifra interiør, oppskrifter, treningsøvelser eller mote. Når du har funnet et bildet eller en video du liker, kan du legge den til i en “tavle” som du enten kan kalle “sunne oppskrifter” eller for eksempel “søte hunder”. Neste kan du logger deg inn på Pinterest vil det kommer forslag eller lignende bilder fra det du har søkt på tidligere. Jeg selv bruker Pinterest utrolig mye i hverdagen min. Om morningen ser jeg etter inspirasjon til antrekk, når jeg flyttet inn i ny leilighet så jeg på interiør og her om dagen så jeg på inspirasjon til en hjemmelaget bursdaggave. Tro meg, når du først har begynt å søke så klarer du ikke stoppe! bare prøv

Google Docs
Er det noe jeg bruker mye i hverdagen min så er det google docs. Her kan jeg legge inn notater, oppgaver, besvarelser og artikler i et felles dokument. Dette kan jeg sende linken videre til mine medstudenter eller kollegaer, så kan vi sammen skrive og redigere dokumentet. Google docs bruker jeg spesielt under gruppeeksamen og når jeg og vennene mine vil dele informasjon under forelesningene. Denne plattformen mener jeg alle burde bruke! Den gjør alt så mye enklere.

3 tips som gjør det enklere for deg å søke

Har du noen gang lett gjennom hundre vis av artikler for å finne du skulle hatt svar på? Eller sett gjennom 10 forskjellige wok oppskrifter før du fant den du tenkte på? Google Power Search hjelper deg nettopp med dette.

Hva er Google Power Search?
Google power search er et gratis kurs du kan ta for å søke bedre rundt på nettet. Kurset består av 6 trinn med oppgaver underveis. Trinnene forklareres gjennom videoer, tekster og bilder. Ved hjelp av dette kurset vil du finne informasjon som passer ditt søkt raskt og spare mye mer tid. Jeg selv har valgt å tipse dere om tre av disse, som jeg tror vil hjelpe dere mye i fremtiden!

Steg 1 – Søk etter riktig bildet
Når jeg skal finne igjen logoen til Høyskolen Kristiania for å bruke til forsiden på eksamen, må jeg alltid lete gjennom en del før jeg finner det som passer i riktig format. Men ved hjelp av verktøyet på siden kan jeg velge filteret som gjør dette lettere for meg. Der kan jeg valgte blant annet mellom størrelse, farge, rettigheter og tidspunkt. Nedenfor ønsket jeg et bildet av bare grønne grønnsaker til en artikkel, da skrev jeg “vegetable” og filtrerte til kun “grønne”.

Steg 2 – Søke riktig i teksten
Vi har nok flere ganger som studenter slitet med å finne et ord i en tekst, eller ikke forstått hva ordet egentlig betyr så du prøver å finne det igjen i andre tekster. Dette kan ta utrolig mye unødvendig tid. Ved hjelp av noen få knapper kan du gjøre dette så mye lettere for deg selv. Hvis du trykker “ctrl” + “F” på pc din eller “cmf” + “F” på mac, får du fram et søke felt øverst i venstre hjørne hvor du kan skrive inn ordet du leter etter. Selv har jeg brukt dette flere ganger på word, men aldri vist jeg kunne gjøre det på nettet også!

Steg 3 – Søk med bildet
Denne funksjonen var helt ny for meg! hvem skulle trodd vi kunne søke på ting ved hjelp av bilder, dette gjør ting så mye lettere om du husker et bildet med ikke hva det heter eller kalles! Når du går inn på Google.no så kommer det fram et søkefelt, her trykker du på det lille kamera til høyere og velger bildet, så enkelt!

Her ser du et lite eksempel på hvor mye rart som blir søkt på google, derfor kan google power search være lurt for deg!
Ta kurset du også: Her!

Business Modell Canvas

Business Model Canvas er et verktøy som bygger på utviklingen av digitale tjenester, som fungerer som et av våre rammeverk i næringslivet. Modellen består av ni trinn som fungerer som byggeklosser. Disse hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfter, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader. Business modell canvas er en forretningsmodell som skal fungere både som dokumentasjon for bedriften eller en plan man legger for fremtiden. Modellen ble framstilt i boka “bussines modell generation” i 2010, laget av Osterwalder og Pigneur. Denne modellen skal svare på spørsmål om b.l.a hva skal du levere? hvem er kunden? hvordan skal du ta betalt?

Her har du en video på 2 minutter som enkelt foklarer deg hvordan Business modell canvas fungerer.

De ni blokkene består av:
1. Kundesegment – Hvem skal vi selge til?
2. Verdiløfte – Hva er våre verdier?
3. Kanaler – Hvor skal vi tilby varen/tjenesten?
4. Kunderelasjoner – Hvordan skal vi forholdet oss til kundene våre?
5. Ressurser – Hva trenger vi for å begynne?
6. Nøkkelaktiviteter – Hva er det du må gjøre?
7. Samarbeidspartnere – Hvem skal hjelpe oss med det vi ikke kan gjøre?
8. Våre inntekter – Hvor kommer inntektene fra?
9. Kostnader – Hvilke kostnader har vi?

Hvorfor ha en foretningsplan?

Har man en ide, trenger man forretningsplan. Ved hjelp av en god foretningsplan blir det lettere for de ansatte å drive bedriten framover. Det er også positivt om du vil være med på utvikling og innovasjonen, for dette legger investorene mye vekt i før dem vil hjelpe bedriften med ressurser. Investorer ser etter bedrifter med en strukturert og god forretningsplan. Det er også motiverende for de ansatte om de har en strukturert plan å følge.

Ønsker du å lage din egen forretningsmodell? Her har du lenken som får deg igang:
Business Modell Canvas

Linker:

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/5

Facebook & Google

Første skoledag ble vi informert om en skoletur vi kunne være med til Dublin. Der skulle vi besøke både Facebook og Google. Dette syntes jeg og et par medstudenter hørtes veldig spennende ut!

I Dublin var vi så heldige å få besøke et av hovedkontorene til Google og Facebook. Selv synes jeg Facebook var det som interesserte meg mest. Vi ble tatt imot av Axel Strelow som jobber for Facebook som Partner manager, hvor han er ansvarlig for å bygge strategiske forhold til Nordens største uavhengige reklamebyråer. Han fortalte oss hvordan en vanlig hverdag er for han, hvordan Facebook fungerer og hvordan èn av Facebook´s nye funksjoner, Blueprint, fungerer.

Blueprint – hvor hvem som helst kan lære
Alex fortalte oss om et av Facebook sine nye funksjoner Facebook Blueprint. Facebook Blueprint er et globalt utdanningsprogram som gir mennesker muligheten til å nå sine forretningsmessige mål, en e-læring hvor du kan ta kurs, eksamen og få personlig opplæring. Dette kan du eller bedriften din gjøre helt gratis, når som helst, hvor som helst. Du kan velge mellom fire ulike typer; eLearning, Live, Spotlight og certification, alt ut i fra hvordan du ønsker å lære. Dem har 80 forskjellige kurs, på 10 ulike språk, som gjør det mulig for nesten alle å gjøre det! Dette gjør det mulig for markedsførere å få et mer helhetlig syn på “omnikanal-reisen”, levere mer effektive annonser og forbedre målingens pålitelighet.

Instagram check out & shopping – Fra server til server

Livet i en boble

Verden er stadig under utvikling, og teknologien er med på å forandrer alt vi gjør. Filterbobler og ekkokammer er en del av dette. Er det greit at algoritmer eller mennesker bestemmer hva vi ser og hva vi ikke ser?

Hva er filterbobler?

Hvis du og en venn gjør et søk i Google på «Thailand» er det ikke sikkert dere får opp de samme på søket, det sørger algoritmene for å gjøre. Avhengig av hva du har søkt på tidligere, og hva du søker mest på personliggjør Google ditt søk, og du kommer kanskje til å få opp feriesteder og billige reiser til Thailand, mens din venn får opp tsunamien i Thailand i 2004. Dette er fordi dere begge søker og interesserer dere i forskjellige ting som algoritmene plukker opp underveis. Filterbobler er som nevnt algoritmer som prøver å tilpasse det du søker til din såkalte brukerprofil, slik isoleres vi i vår egen kulturelle og ideologiske boble. filter boblen gjør at man selv ikke bestemmer hva som kommer inn i boblen og heller ikke hva som blir filtrert ut. Det kan gjøre at mennesker ikke får andre meninger eller argumenter på medier enn det de allerede selv tror, dette mener jeg er et stort problem. Dette er både en bra og en dårlig ting, fo r jeg er glad jeg får reklame og ting om jeg interesserer meg for, men det skremmer meg også litt hvor mye jeg kanskje ikke får med meg?

Ekkokammer

Ekkokammer er først og fremst effekten som forsterker filterboblen. Det som skjer i en situasjon hvor informasjon, oppfatninger eller ideer blir forsterket gjennom et såkalt gjentagende kommunikasjon innenfor en gruppe. Siden vi ofte ender opp i grupper med andre som har like synspunkter vil det oppmuntre deg og forsterke dine holdninger desto mer når du er på internettet. Eksempel på dette er at jeg ofte ser på klær for høye jenter, og på Facebook er jeg med i en gruppe som heter “Beauty addicted”. Jeg er ikke ofte inne på den gruppen, men av og til får jeg opp innlegg øverst i Facebook feeden min men andre jenter som nevner det samme i enten et innlegg eller i en kommentar, spooky ikkesant?

Sensur fra omverdenen

Kina er først og fremst det eksemplet man hører om først når det kommer til Digital sensur. Der har myndighetene sørget for at alle som bruker internettet har en avgrensning til for eksempel Facebook, Porno, YouTube, twitter osv. Dette gjør myndighetene med hjelp av en “brannmur”, som fungerer som en filterboble. Den kontrollerer tilgangen til internettjenester, samt begrense og overvåke tilgang til informasjon og kommunikasjon med omverden. 

Dette mener jeg ikke er riktig, myndighetene kan ikke bestemme hva vi får se og ikke se. Hvordan vet vi da hva som egentlig er sant og riktig? konsekvensene av dette kan være at vi blir fanget i en falsk boble, om samfunnet, nyhetsbildet, politikk og andre temaer. Det å ikke vite kan gjøre folk usikre og uvitne, som senere kan føre til andre konsekvenser.

Kilder:

https://forskning.no/kina/slik-sensurerer-kina/546235

https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573

Mye mer enn bare et bruktmarked

Finn.no er en av mange delingplattformer vi har her i Norge. Dem er et av Norges største markedsplass hvor du kan søke gjennom alt ifra møbler, jobb, flyturer og eiendommer. Finn.no ble etablert i Mars 2000, og har 6,3 millioner brukere innom hver uke. De eies i dag av Schibsted Media Group og Polaris Media. Finn.no er en del av Schibsted, som er representert i ca 30 land i hele verden med digitale markedsplasser. Selskapet ledes av administrerende direktør Anders Skoe, styreleder er Terje Seljeseth.

I dette innlegge skal jeg snakke litt om hvordan Finn.no utnytter sine transaksjonskostnader.

Hva er transaksjonskostnader?

I Arne sin time lærte vi om transaksjonskostnader, dette er en type betaling som ikke nødvendigvis må betales, men de forskjellige stegene er med på å fullfører selve kjøpet. Transaksjonskostnader kan deles inn i ulike ledd:

Søkekost: Altså hvilke alternativer du kan velge mellom. Når man søker gjennom annonser på finn kan du filtrere alternativene. Her kan du velge mellom pris, område, kategorier, forhandler osv. Men dette kommer selvfølgelig an på om du velger annonser. Du kan også velge mellom reise, jobber, eiendommer og transportmidler. Hvor det da er andre filtre du kan velge mellom.

Informasjonskost: Når man for eksempel ser etter en brukt sofa eller Toyota lurer man ofte på hvordan selgeren er. Da kan det blant annet være lurt å se på tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere være en stor fordel når man ønsker å kjøpe.

Forhandlingkost – Hva koster det? På finn.no er det du selv som legger ut annonser, derfor bestemmer du selv prisen. I tillegg kan meglere og andre bedrifter være med å bestemme prisene.

Vurderingskost: Handler om hvordan man kan bestemme meg. Finn.no gjør det enkelt for brukerne å kartlegge hvilke alternativer som passer best, og kun gjennom det får man en klar oversikt over hvilket alternativ man burde gå for. Den har også en søke motor som heter “lagre søke” som gjør at du får varsling hver gang det kommer nye annonser på det samme du har søkt.

Evalueringskost: Etter du har betalt og fått produktet vil det være mulig å gi en tilbakemelding på hvor tilfreds man var, enten gjennom epost, nettsiden eller appen. Det er også mulig å gi forhandleren en tilbakemelding, slik at andre kjøpere kan vurdere hun/han senere.

Tvangskostnader: Dersom man ikke skulle vært fornøyd med selgeren eller at du for eksempel blir lurt, har finn.no flere retningslinjer for å unngå dette.

Linker:

http://www.krokan.com/arne/

https://hjemmehos.finn.no/hc/no/articles/211817929-Fakta-om-oss

JEG IKKE FERDIG, FÅR HELLER IKKE TIL REDIGERINGEN

3D printer er den nye organdonoren

Kunstig intelligens (eller Al) er en metode man bruker for å gjøre datamaskiner og dataprogrammer mest mulig intelligente. Dette kan for eksempel være roboter eller maskiner som gjør oppgaver for deg. Det jobbes mye med kunstig intelligens innen talegjenkjenning, bildegjenkjenning, brukerinteraksjon og styring av fysiske prosesser. Som regel når det snakkes om kunstig intelligens mener vi dyp læring inne for digitale nettverk.

Takke være mye ny forskning innen 3D printing, kan det hende vi allerede om ti år kan printe ut de organene vi trenger til å være donor for pasienter. For de som ikke vet det er 3D printing en produksjonsmetode der tredimensjonale figurer bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode i maskinen. Utskriften av hvert lag kan minne en del om todimensjonal blekkutskrift. 3D printing er ikke særlig effektiv, men lager et utrolig bra ferdig produkt.

Fram til nå har forsking innen 3D printing klart så skape levedyktige celler og vev man kan bruke på sykehuset under operasjoner og lignende. Disse kan brukes til å lage organdeler men ikke hele organer. Printing av hele organer vil nok bli en revolusjon for sykehuset og pasienter. At 3D printeren vil bli den nye organ donoren er det vel ingen tvil om. Dette vil hjelpe mange mennesker der ute som sitter dager, uker eller år og venter på et organ som skal passe akkurat dem. Om det blir dyrt? det for tiden vise.

Jeg synes dette er utrolig spennede og hvertfall hva det vil bringe i framtiden. Hva om 3D printing vil hjelpe andre av hos sykehuset også. Kanskje dem kan i framtiden 3D printe dietter, glutenfrie matvarer eller medisiner. Gjøre det lettere for de som sitter hjemme syke og ikke har muligheten til å lage mat selv. Jeg har selv cøliaki og kunne gjerne tenke meg en 3D printer eller en annen type robot/maskin som kunne lage mye av den glutenfrie maten for meg. Nei dette synes jeg rett og slett er utrolig spennede, så lenge den ikke gjør mennesker alt for late, for det er vi nok fra før av.

Kilder:

https://snl.no/kunstig_intelligens

https://www.dn.no/teknologi/morgendagens-naringsliv/helse/3d-printing/-alle-organer-kan-3d-printes/2-1-346781